Timelapse

Hvor lang tid tar det, og hvor mye koster det?

Hovedingrediensen i timelapse er tid. Og som overalt ellers er tid penger. Derfor liker jeg å ha en felles forståelse og forventninger i forkant, slik at vi kan produsere noe rimelig effektivt – og at kunden får det som er forespeilet.

Det er min jobb å gi kunden en oversikt over hvordan vi kan klare det kunden ønsker seg, og eventuelt hvor mye vi kan klare å produsere i det handlingsrommet kunden har. Med en effektiv logistikk, og kanskje drona i sekken i tillegg, kan man sitte igjen med en anseelig mengde stocks på en dag – i tillegg til at timelapser ser flott ut, bygger naturlige broer i innholdet og hever produksjonsverdien.

Dette er noen tommelfingerregler man kan ta utgangspunkt i:

Solen går opp på et tidspunkt og ned på et tidspunkt – og dette skjer én gang i døgnet. Tidspunkt for eksakte datoer kan man se på Yr.no. Dette tidspunktet er når solen krysser horisonten, og tilsvarer havoverflate. På steder med fjell eller bebyggelse kan det ta mye lenger tid før solen er synlig. Dette må man også ta høyde for om man er ute etter overgangen fra natt-dag, fordi det må være på det mørkeste når man begynner for å få den opplevde effekten. Det rekker å bli ganske lyst om morgenen før solskiva kommer, og erfaringsmessig må timelapsen vare noe lenger på soloppgang enn på solnedgang.

Det tar kortere tid før det blir helt mørkt/helt lyst jo nærmere ekvator man er. Tidspunkt på året vil også ha en del å si om man er langt nord, siden solens bane blir flatere om sommeren sett fra der man står. Dette påvirker hvor mye tid man må sette av til en sekvens. Man må tenke på hvilken effekt man ønsker å gi, ikke bare hvor mange sekvenser man kan rekke.

Timelapse-location spiller en rolle. Det er en helt annen opplevelse å gjøre timelapse ute i naturen sammenlignet med midt i byen. I Oslo sentrum må man passe på utstyret hele tiden og kan for eksempel ikke ha stor avstand mellom riggene, mens i naturen må man hensynta duggfall, større temperatursvingninger og værforandringer mm. Man kan heller ikke regne med å se stjerner der det er mye lysforurensing.

Timelapse-riggene tar bilder av seg selv, men de beskytter ikke seg selv. Vi kan ikke uten videre «sette igjen» en rigg ubevoktet hvor som helst og gå og gjøre andre ting. Hver av riggene koster mellom 50-60 000 kr, og de kan bli tuklet med, ødelagt eller stjålet. Det har skjedd før, og det var en ubehagelig opplevelse å få den tilbake. I tillegg kan sekvenser bli ødelagt og hele poenget med å sette opp utstyret bortfaller. Jeg skriver ikke dette for å idiotforklare, det er fordi det stadig foreslås fordi inntrykket er at riggen er «automatisk» og dermed ikke trenger tilsyn.

Timelapse krever mye etterarbeid. Det er ca 3 gigabyte med materiale per sekund i RAW fra A7R IV. Det tar tid å laste inn, behandle og eksportere – men når det er gjort er det bare å bruke det i klippen. Og det er hele poenget, at jeg fikser materialet ferdig med det utstyret og programvaren jeg har, så kan du putte det rett i programmet vi lager uten noe hazzle.

Hvordan holde kostnaden nede per sekund materiale

Samlet sett kan man, ved å planlegge godt, produsere ganske mye materiale uten at det blir urimelig mange kroner per sekund. I mange situasjoner kan jeg ha to rigger gående samtidig, kanskje kan jeg drone mens de kjører. Noen ganger gjør vi reality på en litt avsides location der utstyret kan ta sekvenser med minimal risiko for at uvedkommende kommer i kontakt med riggene. Så lenge vi snakker igjennom hva vi skal lage i forkant, skal vi klare å finne ut hvordan vi kan lage mest mulig, best mulig.